søndag 6. januar 2013

Er alle opplysninger til å stole på?

Når du starter med slektsgransking er det viktig at du stiller deg en del spørsmål ved det du har funnet. Da jeg tok gymnaset, sa bestandig historielæreren at vi skulle stille spørsmålene hvor, hvorfor, hvordan - ikke bare når. Og hva var det egentlig som skjedde? Dersom du er systematisk og holder en god oversikt over det du jobber med, vil du lettere kunne plukke ut uoverenstemmelser i det materialet du jobber med.

En hendelse er de enkelte «stillbildene» du kan finne i en persons liv, som fødsel, dåp, konfirmasjon, utdanning, ekteskap, barn, død og begravelse. Dette vil til sammen utgjøre elementer i den enkelte persons biografi i faktaform. Det er viktig å knytte sted og kilde til de enkelte hendelsene, da dette kan ha betydning for senere søk.

Kildekritikk er å vurdere kilden med tanke på troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet. Du må med andre ord være kritisk til den kilden du har foran deg, og tolke den. Du kan lese mer om dette på www.hiof.no/nor/biblioteket/hvordan-skrive-oppgave_/hvordan-skrive-storre-oppgaver/kildekritikk
  
I slektsgransking skiller vi mellom primær og sekundærkilder. Primærkilder er de originale og de viktigste kildene, mens sekundærkilder er avskrifter eller tolkninger av de originale kildene i en eller annen form.

Bygdebøker er en sekundærkilde som ofte har rykte på seg at den ikke er til å stole på. Men ta stikkprøver. Stemmer antall barn og når de er født. Faktisk finnes det bygdebøker der det er få feil, men det finnes også eksempler der det er store mangler og mange feil. Men bygdebokforfatteren skaffer seg en unik oversikt over det materialet som finnes for et område, ved at han gjennomgår alt som finnes, og ikke bare enkelte kilder.

Skriver nøye ned hvor du har funnet opplysningene. Det kan være nødvendig å gå tilbake for å sjekke opplysningene senere. Temaet om kildeføring skal vi komme tilbake til senere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar