onsdag 16. januar 2013

Slektsgransking tilbake til 1400?

Jeg så innslaget på God Morgen Norge om slektsgransking nå i ettermiddag. Den relativt ferske slektsgranskeren (merk at jeg bruker ordet slektsgransker - forskning er forbeholdt forskere) sa hun hadde kommet tilbake til 1400-tallet. Er det egentlig mulig?

De eldste bevarte kirkebøkene (ministerialbøkene) i Norge er for Andebu i Vestfold (1623) og Bragernes (Drammen) (1634). Du kan komme tilbake til personer født på 1500-tallet, dersom du er heldig. Dette kan være aldersoppføringer fra skifter eller tingboksmateriale. Skattelister, matrikler og manntall eksisterer fra 1600-tallet i tillegg til de få kirkebøkene som  er ført.

Men 1400-tallet? Vel, det er ikke for hvermansen - heller ikke 1600-tallet egentlig. Vi snakker om manntall (telling av alle menn over 12 år), skattelister (egentlig odelsskattelister), og både de og matriklene gjelder de som har gård. Det finnes en Koppskatt fra 1645. Men heller ikke denne skulle alle betale, da denne gjalt alle over 15 år.

På hjemmesiden www.dokpro.uio.no finnes det en kilde som faktisk går tilbake til 1050. Om denne står det på hjemmesiden til Dokumentasjonsprosjektet; "Diplomatarium Norvegicum er en kildeserie som ordrett og på originalspråket gjengir innholdet i dokumenter som er eldre enn 1570. I 1998 er det 150 år siden det første bindet kom ut, og i alt er det gitt ut 22 bind med ca. 19.000 dokumenter. Diplomatarium Norvegicum er selve flaggskipet blant norske kildeutgaver, og det viktigste verket for alle som arbeider med middelaldermateriale." Perioden for brevene er altså 1050 til 1590 (Kilde: www.dokpro.uio.no/dipl_norv/om_dn.html).

Så ja, du kan komme lengere tilbake enn 1400-tallet, dersom du følger bondeslekter eller eventuelt andre slekter med godt dokumentert materiale. Men det kan like gjerne være at du ikke kan følge slekten din lenger enn til 1800-tallet. Det avhenger av hvilke kilder som er bevart.

Men vær seriøs i ditt arbeide, og ikke legg inn i slektstreet ditt ting som tilfeldigvis dukker opp på Internett. Bratt-slekta har vært et eksempel på en slekt som mange henger seg på, men som det er mye feil i. Gå gjennom det materialet du finner, og dokumenter de påstandene du setter fram.

Jeg jobber en del for bobestyrere, og da må alle slektsledd dokumenteres. Vi må være sikre på at den som mottar arv virkelig er i slekt med den avdøde. Jeg har jobbet med en mulig episode for Who do you think you are? (BBC). De måtte også ha dokumentasjon på alle opplysninger jeg fant fram til, samt at alt måtte oversettes til engelsk.

Kilde: Haakenstad, Liv Marit (2010). Slektsgransking. Steg for steg med praktiske eksempler. Oslo: Aschehoug, 20, 64, 93

Bilde:

Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Andebu i Andebu, Ministerialbok nr. 1 /1 (1623-1738), Fødte og døpte 1623-1624, side 1.
Permanent sidelenke:  http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8181&idx_id=8181&uid=ny&idx_side=-2
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070424640386.jpg

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar