mandag 24. juni 2013

Litt om gjennomvandring

I perioden ca. 1865 til 1915 reiste langt de fleste utvandrerne fra Norge om England på veien til USA eller Canada. Mellom 1830 og 1930 gjennomvandret over ni millioner personer fra Europa via Liverpool. «Transmigration» beskriver de som reiste via et annet land for å komme til bestemmelsesstedet. Flere europeiske land ble brukt av gjennomvandrerne, særlig England. Men i perioder har det også vært vanlig å reise via Sverige, Danmark, Skottland, Tyskland, Frankrike eller Canada for å komme til USA (Haakenstad 2008:23).

Lover og emigrantprotokoller
Ettersom utvandringen økte i Norge, ble det behov for og føre en viss kontroll med denne. Forholdene om bord i båtene var ikke bestandig de beste, og i 1862 døde fire prosent av utvandrerne på norske skip på overfarten til Canada (Nedrebø 1988:27). Flere nordmenn var ubemidlet ved ankomst dit, og ble dermed en økonomisk byrde for innvandringsmyndighetene der (Semmingsen 1950:50).

Norge fikk lover som regulerte utvandringen i 1867 og 1869. Som en følge av denne anordningen 6. april 1867 ble det ført emigrantprotokoller fra 1867. De første protokollene ble ført i Christiania, Trondheim og Tromsø (Mykland 2005:102).

Fra 1869 ble agentene pålagt å gi utvandrerne en skriftlig kontrakt. Denne skulle informere utvandrerne om vilkår, samt opplyse om reisemåte og reisemål. Med andre ord fikk utvandrerne én billett helt frem til bestemmelsesstedet. En av hovedgrunnene til dette skyldtes mange klager til konsulen i New York på forholdene i Liverpool, der de store linjene seilte fra (Mykland 2005:101–102; Haakenstad 2008:47-49).

Du kan lese mer om dette i den nye utgaven av boken Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825-1930.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar